Hvorfor stopper ikke scrollingen? 

Ungdom med øretelefoner som sitter i sofaen og ser på mobilen

Unge i dag vet at overdreven scrolling er et problem. Likevel fortsetter skjermtiden å øke. De lever i et digitalt paradoks. Aldri har de vært mer bevisste på skjermtidens utfordringer, og samtidig prisgitt kreftene som forsterker dem.

UNG26-undersøkelsen, utført av Opinion på oppdrag fra Telenor, viser at unge ønsker mer ro og balanse i hverdagen. De snakker åpent om behovet for digital detox og om frustrasjonen over å bruke for mye tid på passiv scrolling. Likevel øker skjermtiden.

Det kan være fristende å tolke dette som manglende selvkontroll, men tallene peker i en annen retning: Bevissthet alene er ikke nok til å endre vaner. Når algoritmer er designet for å konkurrere mot viljestyrke, får vi et skjevt utgangspunkt – særlig for barn og unge.

Når ønske og praksis ikke henger sammen

UNG26 viser at 7 av 10 unge ønsker å bruke mindre tid på mobilen og mer på fysiske opplevelser. Gapet mellom ønske og praksis er stort, men det forteller oss noe viktig: Utfordringen handler ikke bare om individuelle valg, men om teknologi som er laget for å fange og holde på oppmerksomheten.

Mange unge beskriver et konstant press. Presset om å være tilgjengelig. Frykten for å gå glipp av noe. Fristelsen til å se «bare ett klipp til». Selv når de forstår mekanismene bak sosiale medier – og er kritiske til dem – blir de værende i strømmer der innhold serveres automatisk.

Om UNG‑undersøkelsen
Utvalg: 1 038 respondenter (15–25 år), landsrepresentativt. Vektet på kjønn, alder og geografi. 
Feltperiode: Uke 32–34, 2025. 
Kvalitativ del: 114 unge intervjuet i dybden.  

Derfor er ikke mobilforbud alene nok

Mobilforbud kan skru av skjermen i timen, men konkurransen om oppmerksomheten starter igjen så snart skoledagen er over.

Når apper er utviklet for å være sterkere enn viljestyrken, er det urimelig å forvente at barn og unge skal stå alene i motstanden. Tiltak som kun handler om forbud og regler, kan i verste fall få motsatt effekt; skjermen fjernes midlertidig, uten at unge får verktøyene de trenger for å håndtere egen skjermhverdag. Tiltak har størst effekt når de bygger fellesskap og retning mot felles mål. UNG26 peker på at unge allerede har motivasjonen – de trenger støtte til å gjøre noe med det. 

Å gå fra individuelle råd til en felles forpliktelse i klassen, der man sammen snakker om hvordan man ønsker å ha det digitalt, kan være et viktig første steg. Tiltaket har som formål å skape bevissthet fremfor kontroll.

BRUK HUE som verktøy for praten

Gjennom BRUK HUE kan man finne en lavterskel inngang til samtaler om nettvett – både når det gjelder tematikk som mobbing og utenforskap – og balanse i skjermbruk. 

Når elever får mulighet til å reflektere over egne vaner, sammen med andre, skjer det noe viktig. Skylden flyttes fra individet til systemet, og rommet åpnes for felles løsninger. 

På denne måten kan du, sammen med elevene, være med på å definere hva gode digitale vaner faktisk betyr i praksis.

Dette sier lærer med ti års erfaring med BRUK HUE

Lærer Erlend Ormbostad ble introdusert for BRUK HUE av en elevs mor for rundt ti år siden. Siden har han brukt BRUK HUE i klasserommet. Han trekker særlig frem at opplegget senker terskelen for å si ifra.

Vi har fått et tryggere klasserom.

— Det som er veldig fint med BRUK HUE er at du får koblet på foreldrene.

Erlend opplever at BRUK HUE har bidratt til at elevene hans har blitt mer åpne og bevisste. 

— De har blitt flinkere til å komme til meg hvis noe er galt. Vi har fått et tryggere klasserom der vi tar tak i ting tidlig, forteller han. 

Les hele historien til Erlend her: — Elevene er flinkere til å komme til meg om de har sett eller opplevd noe

Publisert: 27. januar 2026