Roblox er mer enn gaming

Når barn spiller Roblox eller ser på YouTube, tenker mange voksne at det er tryggere enn sosiale medier. Men også her kan barn bli vurdert, inkludert eller holdt utenfor.

En ny rapport fra Medietilsynet viser at barn møter sosiale mekanismer lenge før de får tilgang til TikTok og Snapchat. I rapporten «Fanget i feeden» peker Medietilsynet på at barn kan møte både press, stress og avhengighetsskapende mekanismer på digitale spillplattformer fra de er ganske små. 80 prosent av 9–10-åringene og 82 prosent av 11–12-åringene bruker Roblox, viser rapporten.

På spillplattformer som Roblox, Minecraft, Fortnite og Discord, og videoplattformer som YouTube, kan barn chatte, kommentere, følge med på hva andre gjør, få anbefalt nytt innhold og bli dratt videre til neste video eller neste spill.

– Det stiller nye krav til hvordan vi voksne er til stede barnas digitale liv. For selv om det er mye positivt med digitale fellesskap, er det blitt vanskeligere å fange opp det som kan være skadelig for barna, sier leder for Kors på halsen, Nelli Kongshaug.

Barn trenger engasjerte voksne

For barn og unge er ikke livet delt i to: ett fysisk og ett digitalt. Det som skjer i skolegården, kan fortsette i en gruppechat. Det som skjer på trening, kan bli kommentert i spillet. Og et barn som blir holdt utenfor digitalt, kan kjenne på det samme utenforskapet i klasserommet eller på trening.

Derfor trenger barn voksne som er nysgjerrige på hele livet deres, også det som skjer på skjermen.

– Det betyr ikke at alle voksne må bli eksperter på Roblox, YouTube eller gaming. Det viktigste er å vise barna at vi forstår at denne delen av livet deres også betyr noe, sier Kongshaug.

7 gode nettråd til voksne

Her er Nelli Kongshaugs råd til hvordan voksne kan koble seg på barnas digitale liv.

1. Vær nysgjerrig
   Vis interesse for hva barna gjør på nett. Be dem vise deg spillet, videoene eller plattformen de bruker. Spør hva som er gøy, hvem de møter, hva de lager, hva de ser på og hvordan det fungerer.
   Nysgjerrighet bygger tillit. Det gjør det også enklere for barna å snakke med deg hvis de opplever noe som er vanskelig.
2. Ta praten når barna får tilgang
   Samtalen bør starte når barna får tilgang til mobil, nettbrett eller PC. Snakk om både det som er morsomme og det som kan bli vanskelig.
   Vennskap, konflikter, mestring og utenforskap kan oppleves like sterkt digitalt som fysisk. Derfor er det lurt å forberede barna på hvordan digitale plattformer kan påvirke dem.
   Snakk om språkbruk i chat, deling av bilder, hvordan de skal reagere hvis fremmede tar kontakt, og hva de kan gjøre hvis de opplever noe skummelt eller ubehagelig.
3. Snakk om innholdet de ser
   Å begrense skjermtid kan være viktig, men hva slags innhold barna blir eksponert for betyr minst like mye. Noen få minutter med skadelig innhold kan sette dype spor.
   Spør derfor barna om hva de har sett, spilt eller opplevd.
4. Gjør det til en naturlig del av hverdagspraten
   Snakk om det digitale livet på samme måte som du spør om skolen, treningen eller friminuttet. «Hvem spilte du med i dag?» kan være like viktig som «Hvem var du sammen med i friminuttet?»
5. Se etter endringer
   Barn forteller ikke alltid med ord at noe er galt. Vær oppmerksom hvis barnet plutselig blir mer innesluttet, irritabelt, hemmelighetsfullt eller stresset, eller trekker seg unna ting det vanligvis liker.
   Si hva du ser, uten å presse eller true med straff. Barn som er redde for sanksjoner, tør kanskje ikke fortelle og kan bli sittende alene med vonde opplevelser.
6. Snakk om utenforskap
   Digital utestenging kan være vanskelig å se for voksne. Et barn som ikke blir invitert inn i en spillgruppe, kan føle seg like avvist som om det ikke fikk være med i leken i friminuttet.
   Still spørsmål som: Er alle i klassen eller på laget invitert inn i gruppa? Er det noen som ofte blir stående utenfor når dere spiller? Hva gjør dere hvis noen ikke får være med?
   Foreldregrupper, klassemiljø og lagmiljø kan gjøre en stor forskjell. Når voksne snakker sammen, blir det lettere å sette felles rammer for inkludering, språkbruk og skjermbruk.
7. Minn barna på at det finnes flere trygge voksne
   Noen ganger vil ikke barn fortelle alt til foreldrene sine. Da kan en lærer, trener, helsesykepleier, nabo eller en annen trygg voksen være viktig.
   Barn kan også kontakte Kors på halsen anonymt og gratis.

Dette er Kors på halsen

Kors på halsen er et gratis samtaletilbud for alle under 18 år. Barn og unge kan ta kontakt på chat, mail eller telefon, og de kan også lese og skrive innlegg anonymt på nettsiden.

Tjenesten er åpen hver dag kl. 14–22, med chat til midnatt tirsdager og torsdager. Barn og unge kan også kontakte Kors på halsen på nordsamisk annenhver onsdag i partallsuker.

Ring 800 33 321, eller gå inn på korspåhalsen.no for å chatte eller skrive mail.

Kors på halsen drives av Røde Kors, og er et lavterskeltilbud og et supplement til andre hjelpeinstanser.

Publisert: 1. juli 2026