
– Alle kommer fra ulike bakgrunner og livssituasjoner. Det beste vi kan gjøre i fotball, er å bygge samhold, respekt og kjærlighet for hverandre.
Du vet hvem han er. Alle vet hvem han er. Den beskjedne gutten som slo igjennom med et brak i Eliteserien før han hadde fullført ungdomsskolen. Han som like etter ble solgt til Club Brugge og debuterte i Champions League som tidenes yngste nordmann. Gutten som trekker på skuldrene og sier «Jeg vil være Antonio Nusa» hver gang en journalist sammenlikner han med brasilianske Neymar – og som for lengst har spilt seg til fast plass på landslaget.
Men det er ikke bare elegante scoringer, dribleferdigheter i verdensklasse og hans helt unike øye for spillet som har preget reisen.
– Trygghet handler ikke om å vinne kamper
Når landslagsspiller Nusa snakker om trygghet, handler det ikke om å vinne kamper, men om hvordan trenere og støtteapparat etablerer solide fellesskap – både i barne- og toppidretten. På hans vei fra Langhus IL til tyske RB Leipzig der han spiller i dag, har han kjent på hvor viktig det er å bli møtt med forståelse og respekt.

Han beskriver seg som en reservert og introvert type – en som uttrykker seg mest gjennom spillet. At trenere og andre voksne har sett og respektert personligheten hans, har vært helt avgjørende for trivselen.
Det har gitt meg trygghet og gjort det lettere for meg å åpne meg for både trenere og lagkamerater. Over tid er dette helt avgjørende for prestasjonene på banen.
Det som skjer i det stille
Antonio vet at det ikke nødvendigvis er de store episodene som setter spor.
– Mange kan føle seg utelatt fordi støtteapparatet ikke får det med seg, og fordi det har skjedd ukul oppførsel i en liten intern spillergruppe. Slike ting skjer ofte i det stille – små grupperinger, manglende inkludering eller usynlig utenforskap.
Hvis ikke trenere og andre voksne har øynene åpne, er det lett å gå glipp av signalene.
– Det er ofte veldig vanskelig for unge å si ifra om det som foregår, så de som leder gruppen må etablere kulturen for laget fra et tidlig tidspunkt. Som trener og støtteapparat bør man sette en tydelig presedens for at all form for mobbing er uakseptabelt. Fellesskap må være et bevisst ansvar – ikke bare et håp om at det ordner seg, sier han.
Kulturen kan aldri bæres av barna alene

Selv om Nusa selv alltid har blitt tatt godt imot og følt seg trygg i klubbene han har spilt for, vet han at mange ikke har samme erfaring – og hva han selv ville gjort dersom han så noen bli holdt utenfor.
– Jeg ville helt klart sagt ifra til de som står bak, og i tillegg tatt det videre med støtteapparatet rundt laget.
Han erkjenner at det kan være krevende å gripe inn, men understreker hvor viktig det er. Han legger også til at nære vennskap i et lag er naturlig, men aldri en unnskyldning for å ikke inkludere andre.
Og til unge spillere som opplever mobbing og utenforskap, har han en tydelig oppfordring:
Ikke vær redd for å si ifra!
Fotballen skal være en trygg arena der vi samles for å dele en felles glede – og det er først og fremst de voksnes ansvar at du og lagkompisene dine føler dere inkludert og respektert. Uansett.
Et siste budskap til de voksne
– Kulturen i et lag kan aldri bæres av barna alene. Det er trenere og støtteapparatet som må sette tonen – og ta ansvar for at alle føler seg trygge, inkludert og respektert.
– Trygghet på laget starter ikke med barna, den starter med de voksne, konstaterer Nusa.
Om BRUK HUE
BRUK HUE er et gratis undervisningsopplegg som retter seg mot nettmobbing og utenforskap. Opplegget er tilgjengelig både for skoler og for organiserte fritidsaktiviteter.
Publisert: 20. mai 2025