En ny norsk studie viser at de som mobber øker sannsynligheten for lavere livskvalitet i voksen alder⁽¹⁾. Studien sammenlignet tre ulike grupper med totalt 1266 voksne personer: En gruppe som hadde vært aggressive mot andre, en gruppe med som hadde vært utsatt for mobbing, og en gruppe som aldri hadde vært involvert i mobbing i det hele tatt. Alle som hadde vært involvert i mobbing, uavhengig om de utførte eller ble utsatt for mobbing, hadde flere psykiske problemer enn de som aldri hadde vært involvert i mobbesituasjoner.

På tross av at disse funnene er ferske, kommer det ikke som noen overraskelse på UNICEF Norges fungerende direktør for barns rettigheter og bærekraft, Kristin Oudmayer.

– Jeg har snakket med mange ungdommer og voksne som tidligere har mobbet og plaget andre, og flere forteller om hvordan de forakter seg selv og ser på seg selv som dårlige mennesker som følge av det de har gjort.

– Jeg har snakket med mange ungdommer og voksne som tidligere har mobbet og plaget andre, og flere forteller om hvordan de forakter seg selv og ser på seg selv som dårlige mennesker som følge av det de har gjort. Mange lurer også på hvorfor de voksne ikke stoppet dem, og de forteller at det nesten alltid var voksne som visste om det som skjedde, sier hun.

Hevnmotiver på nye arenaer

Til tross for at tradisjonell mobbing har gått noe ned de siste årene, er det ingen nevneverdig reduksjon i digital mobbing, viser en undersøkelse fra 2018⁽²⁾. Videre viser undersøkelsen at omtrent halvparten at de som mobber digitalt, selv blir digitalt mobbet. Disse resultatene underbygges av Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger som viser til at mange av de som blir utsatt for tradisjonell mobbing med større sannsynlighet vil hevne seg ved å mobbe digitalt. Dette begrunnes gjerne ved at det er lettere å ta igjen når du ikke ser personen, og fordi det er lettere å skjule det for voksne⁽³⁾.

Blir nummen og kynisk

Til forskning.no sier Erling Roland, professor ved Læringsmiljøsenteret, at «De fleste mennesker, også overgriperen, vet at mobbing er moralsk feil. Men hvis du begår overgrep gjentatte ganger, så venner du deg til det. Mobberen bearbeider skyldfølelsen sin og finner gode begrunnelser for det han eller hun gjør»⁽⁴⁾. Videre forteller han at den som mobber over tid vil bli kald og kynisk, noe som ikke bare fører til tap av venner, men også andre problemer som depresjon.

I kampen mot mobbing er imidlertid Oudmayer tydelig på viktigheten av å gi den som mobber omsorg.

–Det er viktig å huske på at også den som mobber trenger hjelp av voksne. Barnet må ikke føle at det bare blir angrepet og ansvarliggjort. Vis forståelse for at det er tøft og at du ønsker å hjelpe. Fortsett å gi kjærlighet og nærhet. Ofte trenger barnet ekstra omsorg rett etter at det er blitt avslørt, sier hun.

– Ofte trenger barnet ekstra omsorg rett etter at det er blitt avslørt, sier hun.

Hvordan skal man ivareta den som mobber?

–Å ivareta barn som mobber handler om flere ting — blant annet å bidra til at barnet forstår hva det har vært med på, og hvordan det oppleves for den utsatte. For å skape denne forståelsen må man snakke med barnet og være ærlig om hva du har sett, hørt eller fått vite. Gi konkrete eksempler på hva barnet har gjort eller sagt og fortell hva du synes om det. Ivaretakelse handler også om å lytte til barnets versjon og fortell at dette er noe du kommer til å undersøke nærmere. Kanskje klarer ikke barnet å snakke så mye om det med en gang, men det er viktig at vi voksne signaliserer at dette er noe vi ikke slipper tak i, forklarer hun.

Har du som lærer mistanke om, eller har oppdaget mobbing i klassen? Oudmayer referer til Opplæringsloven, som sier at du skal:

• Gripe inn og stoppe det med en gang, hvis mulig.
• Varsle rektor hvis du ser eller mistenker at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø.
• Undersøke det som har skjedd.
• Sette inn tiltak. Rektor har ansvar for å lage en skriftlig plan med egnede tiltak og følge disse opp.
• Dokumentere hva som gjøres for å sørge for at elevene har det trygt og godt på skolen.

Kilder:

1. Long-term effects of bullying in adolescence: Mental health and social adaption in adulthood, doktorgradsavhandling ved NTNU, 2019
2. Elevundersøkelsen 2018: Mobbing og arbeidsro
3. Hva er digital mobbing?
4. Mobbing går hardt ut over både mobberen og den som blir mobbet

Publisert: 4. desember 2019