I februar hentet Jesper Saltvik Pedersen hjem sitt åttende VM-gull. Som verdens beste sittende paraalpinist og ambassadør for BRUK HUE, er han opptatt av å bekjempe ekskludering og mobbing i idretten. Her forteller 25-åringen hva han mener er avgjørende – hva du som voksen kan og bør bidra med.
Jesper ble født med ryggmargsbrokk og er lam fra livet og ned. Veien inn i og gjennom idretten, fra barne- og ungdomsutøver til verdensmester, har med andre ord vært litt brattere enn for de fleste.
De viktige voksne
Selv har han bestandig vært mer opptatt av mulighetene enn begrensingene, men likevel vært helt avhengig av at voksne har gjort det samme. Han trekker frem sin tid som håndballspiller og forteller at der andre barn var bekymret for om han skulle «rulle over dem», var det voksne i klubben som gjorde jobben sin. Jesper beholdt plassen på laget.
Tilsvarende erfaring har han fra skiklubben, der han alltid fikk samme behandling som de andre utøverne.
– Jeg har rett og slett vært heldig med både trenere og lærere, som har turt å stille de riktige spørsmålene for å finne løsninger.
Det finnes eksempler på barn med funksjonsnedsettelser som har blitt satt til å gjøre skolearbeid i gymtimene fordi lærere ikke har turt å ta dialogen rundt inkludering. Sånn kan vi ikke ha det.
– Det dreier seg om ren kunnskapsløshet
Selv om hans egne erfaringer stort sett har vært positive, erkjenner han at det også har vært mindre hyggelige episoder. Derfor er det spesielt viktig for Jesper å bidra til at idretten er en trygg arena for alle.
– De litt vonde minnene er fra barneidretten. Det har vært trenere fra motstanderlag som har vært skeptiske til at jeg har fått spille med de funksjonsfriske, og gjort tydelig uttrykk for det.
Jeg husker også godt da jeg på skøytebanen som liten gutt, fikk beskjed om at jeg ødela isen med stavene mine.
Episoder som dette dreier seg om ren kunnskapsløshet fra voksne, og det er alvorlig fordi resultatet kan være barn som trekker seg ut av idretten av helt feil grunner.
– Det finnes alltid løsninger
På spørsmål om hvordan han som barn håndterte situasjoner som dette, er svaret tydelig.
Jeg sa fra til foreldrene mine og lot dem ta det. Det er også min oppfordring til andre som havner i liknende situasjoner.
– Tør å snakke med en noen du stoler på – og gjør det så fort som mulig, for det finnes stort sett alltid løsninger!
– Idrett skal være en trygg arena – det skal være gøy! Da må slike ting ordnes opp i raskt, men det krever at trenere og andre rundt kjenner til hvordan du eller lagkameraten din har det. Vi har alle et ansvar, sier han.
Bevissthet rundt skjermbruk
Jesper har også reflektert over hvordan sosiale medier kan påvirke utenforskap i idretten.
– Selv om sosiale medier i større grad har gjort det enklere å holde kontakten når man ikke er på samling eller trening, tror jeg samtidig det gjør terskelen for å bli inkludert høyere. For dem som ikke allerede er helt inne i varmen, kan det nok oppleves spesielt vanskelig når man treffes fysisk, at alle sitter opptatt med hver sin mobil.
Selv var han ikke på sosiale medier før i 12-13 årsalderen, men forteller at det antagelig skyldes at han var den siste generasjonen som hadde barneår før smarttelefonenes dundrende inntog.
Jeg mener det er viktig å være bevisst på hvordan og i hvilke settinger man bruker sosiale medier i idrettssammenheng.
Det trenger ikke nødvendigvis være rigide regler, men trenere, foreldre og ungdommene selv bør sammen komme frem til gode spilleregler, avslutter han.
Om BRUK HUE
BRUK HUE er et gratis undervisningsopplegg som retter seg mot nettmobbing og utenforskap. Dessverre er mobbing fortsatt en utfordring, både på nettet, i skolegården og på fritidsarenaer. Ifølge en undersøkelse fra prosjektet sier 6 av 10 ledere i frivillige organisasjoner at de har observert mobbing i idretten.
Publisert: 31. mars 2025
