Rapporter viser at 77 prosent av jenter som gamer opplever giftig oppførsel, såkalt toxicity. Hvorfor skjer dette, hvem har ansvaret, og hva er løsningene, spurte BRUK HUE, og fikk svar fra Kripos, spillbransjen, fotballspillere, gamere, og forskere.
– Jenter skal ikke oppleve hets og trakassering i gaming. Vi godtar det ikke på andre arenaer, så hvorfor i gaming? Dette er et samfunnsproblem som flere må være med på å løse, og det er disse løsningene vi ønsker å diskutere her i dag, sier Ana Brodtkorb, prosjekteier for BRUK HUE og leder for bærekraft i Telenor.
Hun var ordstyrer for BRUK HUEs arrangement «Are you toxic?» under SHE-konferansen i Oslo Spektum.
– Det skjer mye bra på gamingfronten i Norge, det er mange som prøver å finne gode løsninger. Men vi er ikke i mål, og det er ikke bare jenter som rammes, de giftige kommentarene går også på etnisitet, funksjonsevne og seksualitet, sier hun.
Forskeren: – Mange jenter vil ikke spille mer
Beate Wold Hygen er forsker ved NTNU Samfunnsforsking AS og har lenge forsket på blant annet gaming. Hun forteller at enkelte rapporter viser at 41 prosent av jenter sier de blir trakassert kun fordi de er jenter. Gutter opplever også negative ting i gaming, men det er annerledes for jenter, forklarer hun. Flere gutter opplever verbal trakassering, mens flere jenter opplever seksuell trakassering.
– I det øyeblikket jentene åpner munnen, og det kan høres at de er jenter, blir fokuset at de er jenter. «Vil du date, vil du ligge med meg, jeg vil voldta deg, se på kuken min» er helt vanlige tilbakemeldinger.
Hva fører det til?
– En undersøkelse viste at 21 prosent av jenter unngår multiplayer-spill. 42 prosent av jentene avslører ikke at de er jenter. 37 prosent snakker ikke i multiplayer-spill. Jentene er altså er i en verden hvor de altså ikke kan være seg selv. Det er så utrolig skuffende at vi ikke er kommet lenger enn dette. Vi deltar ikke på like vilkår, sier hun.
Hvorfor skjer dette?
– Det er mange teorier, her er noen: Folk oppfører seg annerledes/verre på internett enn ellers. De er anonyme, ingen vet hvem de er. Dårlig oppførsel får ingen konsekvenser. Og dårlig oppførsel avler dårlig oppførsel – alle er kjipe her i dette spillet, derfor kan jeg også være kjip.
– La oss ikke glemme at gaming også er et positivt sted hvor folk har det gøy, er kreative, møter nye folk, slapper av, lærer nye ting. Derfor vil vi at vi at alle skal føle seg inkludert i denne arenaen. Derfor er det viktig for oss. Vi må ta problemet seriøst, og vi må gjøre noe med det. Vi vet at 92 % av gamere ønsker forandring, sier hun.
Spillbransjen: – Vi tar grep
Tor-Steinar Nastad Tangedal har hatt mange roller i spillindustrien i Norge. Han er blant annet grunnlegger av gamer.no og leder i dag Good Game-ligaen. Han sier at han ser både rasisme, homofobi og kvinnehets i gaming i Norge. Men dette er noe Good Game-ligaen tar flere grep for å motvirke.
– Ja, vi har spillere som oppfører seg dårlig, og det er typisk at man i kampens hete sier noe man ellers ikke ville sagt. Når noen bryter reglene, blir det en reaksjon. Når det ikke hjelper, får de ikke spille hos oss lenger. Slik er det. Vi ser mye «guttastemning», men vi ser også folk som viser god sportsånd og bidrar til at en gaming-arena skal være et bra sted å være, sier han.
Gamerne: – For mye «guttastemning» i spillindustrien
Elin Yoojung Moen, som er leder for Norges esportforbund, peker både på spillbransjens ansvar, men også foreldrene:
– Mange av de store spillselskapene har blitt saksøkt av kvinnelige ansatte for trakassering på arbeidsplassen. Det sier litt om hvilken kultur som eksisterer i disse selskapene, det er mye «guttastemning». Derfor kan vi ikke sitte og vente på at de skal fikse problemet. Her har vi alle et ansvar, ikke minst foreldrene, sier hun.
Forsker Beate Hygen er enig:
– Selskaper har prøvd forskjellig; de leier inn psykologer, lager fair play allianser, de prøver å ha rapporteringssystemer, de ser på hvordan man kan sette sammen et team med likere spillere, noen har til og med prøvd AI som kan lytte inn på voice-chatten. Vi trenger alle gode tiltak, og det inkluderer at hver enkelt av oss også bidrar, og sier ifra, sier hun.
Fotballspilleren: – Tenk inkludering
Haider Raad, er nyvalgt ungdomsrepresentant i styret i Norges Fotballforbund. Haider har hatt gode erfaringer med å inkludere gutter som har falt litt utenfor, både i gaming og i fotball.
– I den litt belasta bydelen Lisleby i Fredrikstad sa folk at vi bodde i «terrorgata». Jeg var lei av det stempelet og ville vise at vi kunne gjøre noe bra. Jeg klarte å få med meg flere av gutta til å spille esport, og vi klarte å inkludere esport i den lokale fotballklubben. Å inkludere gutter som faller utenfor, er mitt beste råd, forteller han.
Politiet: – Snakk med oss
Khalid Ezat Azam er seniorrådgiver ved Nasjonalt cyberkrimsenter i Kripos. Han sier mange blir overrasket over at politiet er til stede, og ønsker å være til stede, også på nett.
Hva er politiets rolle her?
– I teorien er vår rolle den samme online og offline. Online patruljering er i tidlig fase, men Norge er faktisk langt fremme. Vår rolle er å være til stede på ulike plattformer og vise at dette ikke er en lovløs arena, at både offer og overgriper blir sett.
Hva er dine råd når folk har dårlige opplevelser i spill?
– Vi skal ikke la offeret få skylda og slutte å spille. Men det er heller ikke alt som er negativt som er kriminelt. Jeg vil oppfordre folk til å gå i dialog med en av våre nettpatruljer, vi er til stede i 12 politidistrikt. Ta screenshots, kontakt oss, og få råd om anmeldelse eller ikke, sier han.
– Hore!
Gamer og psykologistudent Cecilie Simonsen deltok også i arrangementet, og presenterte filmklipp med eksempler på trakassering som hun opplever i hverdagen som gamer. Les mer om hennes opplevelser her.
