Kunstig intelligens er allerede en del av skolehverdagen. Men hva skjer med evnen til læring og kildekritikk når elevene alltid har en tilsynelatende smart rådgiver i lomma?
Kildebevissthet blir en av de viktigste ferdighetene framover, mener teknologistrateg Eirin Larsen i Telenor. Men for å kunne være kritisk, må elevene først ha grunnleggende kunnskap på plass.
–Det viktigste elevene lærer, er faktisk å lære. De må lære å tenke selv og stole på seg selv. Det er en superkraft de vil ha glede av resten av livet, sier Larsen.
Hun har snakket med mange unge som forteller at de spør KI om råd og hjelp oftere enn de egentlig burde.
– Hvis vi «lifehacker» oss ut av læring, og bruker KI i stedet for å lære ting ordentlig og ta egne beslutninger, mister vi noe viktig, sier hun.
De usynlige strukturene
En stor utfordring, mener Larsen, er at vi har store kunnskapshull om teknologi og KI. Vi kan for lite om de usynlige strukturene som driver utviklingen.
På sosiale medier har vi etter hvert fått noe innsikt i hvordan algoritmene virker. Vi kan se hva andre deler, hvem de følger, og om en venn plutselig begynner å skrive rare ting. Slik er det ikke med chatbot-er som er bygget på generativ kunstig intelligens, som ChatGPT, Claude og Copilot.
– Dette er mer private og lukkede dialogplattformer. Vi får en én-til-én-relasjon med dem, sier Larsen.
Chatbotene er dessuten laget for å oppleves menneskelige. De bruker gjenkjennelig språk, bekrefter oss og tilpasser seg måten vi kommuniserer på. For mange kan chatbotene derfor oppleves som en venn, rådgiver eller psykolog, og vi kan ende opp med å gi dem tilgang til våre innerste og mest ufiltrerte tanker.
Våre innerste tanker blir annonsedata
Larsen mener vi trenger større bevissthet om hvilke psykologiske mekanismer som ligger bak, og hva denne relasjonen faktisk innebærer. Særlig dersom teknologiselskapene åpner for annonser i chatbotene.
– Det skal mye til for at det blir bra for oss å få annonser basert på våre mørkeste tanker, advarer Larsen.
For lærere og foreldre vil KI-diskusjonene framover handle vel så mye om å utvikle kritisk tenkning og økt bevissthet om hvem vi deler informasjon med, enn bare om leksehjelp og forhindre juks på eksamen.
3 råd til klok KI-bruk
Hvordan kan lærere, foreldre og andre voksne hjelpe barn og unge å navigere i dette uoversiktlige landskapet? Eirin Larsen peker på 3 viktige grep:
- Bruk er ikke det samme som kunnskap.
Det holder ikke å gi elever tilgang til ChatGPT og si: «Vær så god, lek.» For å bruke KI godt, må elevene forstå hva teknologien kan gjøre, hva den ikke kan gjøre, og når de bør stole på egne vurderinger. Det må vi øve på, både i klasserommet, hjemme og på arbeidsplassen.
- Få mer kompetanse om kunstig intelligens.
Mange er kanskje lei av å høre om KI, men temaet blir mindre overveldende når vi forstår mer av hva det faktisk handler om. Nettstedet tenk.faktisk.no har blant annet flere gode undervisningsopplegg om teknologi og kildebevissthet.
- Still flere kritiske spørsmål.
Det skal tas mange valg om KI framover, og flere må delta i disse diskusjonene, ikke bare tek-eksperter og beslutningstagere. Dette handler ikke bare om teknologisk utvikling, men om en kraft som er i ferd med å endre samfunnet vårt.
Publisert: 1. juli 2026
