Peter tok Bruk Hue fra fotballbanen og inn i klasserommet

Da Peter Jensen først tok i bruk Bruk Hue, var det som fotballtrener. Responsen fra fotballaget var så god at han ble bedt om å holde det samme opplegget i skolen. Denne erfaringen viser at undervisningsopplegget som er tilpasset frivilligheten egner seg vel så godt i skolen.

Peter Jensen trener et fotballag i Asker utenfor Oslo, og i fjor, da jentene var 11 år, kjørte han gjennom undervisningsopplegget som er tilpasset frivilligheten etter en trening.

– Vi så filmen «Game over» og brukte god tid på å snakke om temaene i filmen etterpå. Det var en fin mulighet til å snakke om vanskelige ting knyttet til deres digitale hverdag, forteller Peter Jensen.

To opplegg med samme engasjement

I utgangspunktet har Bruk Hue to målgrupper med to ulike opplegg. For skolen er det en større rigg med to ulike undervisningsopplegg tilpasset klassetrinnet, som krever både tid og planlegging for lærerne. For frivilligheten er det lagt opp til at hele øvelsen kan gjennomføres etter en trening, uten forarbeid.

Peter har ikke brukt skolens eget Bruk Hue-materiell, men tok med seg idrettsversjonen inn i klasserommet. Også der traff filmen og diskusjonsopplegget godt. Han mener filmens styrke ligger i at den gir elevene noe konkret å snakke ut fra.

– Filmen gir elevene et språk og noen situasjoner å reflektere rundt, uten at de må dele egne erfaringer. Det gjør det lettere å komme inn på ting som ellers kan være krevende å ta opp. Det ble så mye engasjement i klassen etter at vi så filmen, at vi måtte legge inn et ekstra friminutt for at de kunne fullføre diskusjonen, forteller han.

Disse temaene engasjerte elevene mest

Peter så at gutter og jenter hadde litt ulik tilnærming til temaene som ble tatt opp i filmen. Jentene var særlig opptatt av utenforskap og de mer skjulte mekanismene, som det å fryse ut eller ignorere noen. Guttene var litt mer opptatt av gamingkultur og mer direkte former for mobbing.

Felles for begge var at bildedeling og språkbruk skapte stort engasjement.

– Mange av dem hadde ikke tenkt over hvor lenge bilder kan eksistere, og hvor galt det kan gå hvis de havner i feil hender.

Han ble også overrasket over hvor utbredt hard språkbruk er, særlig knyttet til gamingkultur.

– Det var nok det som overrasket meg mest. Lærerne bekreftet også at det er noe de må korrigere i hverdagen. Det viser hvor viktig det er å snakke om språk og tone, ikke bare om de mest synlige konfliktene.

Økt bevissthet blant elevene

Peter opplever at Bruk Hue har ført til en økt bevissthet blant både elevene og i fotballaget. Han trekker særlig fram temaer knyttet til bilder og samtykke, og mer refleksjon rundt språkbruk.

– Når situasjoner oppstår nå, er det enkelt å vise til filmen og det vi snakket om. Filmen har gitt oss et felles referansepunkt. Samtalene stopper ikke nødvendigvis når timen er over.

Han opplever også at undervisningsopplegget og samtalen etterpå gir voksne en mulighet til å bli bedre kjent med barna og deres digitale liv. Når elever får anledning til å snakke i trygge rammer, kan det komme fram perspektiver som gjør det lettere å forstå både klassemiljøet og enkeltelevers behov.

– Det var en øyeåpner for meg som voksen. Jeg ble kjent med barna på en ny måte, og fikk se sider av deres digitale hverdag som jeg ikke kjente fra før. Det har gjort det veldig mye lettere for meg å snakke med dem om vanskelige temaer, og jeg håper at barna også synes det er lettere å snakke med lærere og andre voksne om ting som er vanskelig, sier Peter Jensen.

Publisert: 13. april 2026